Menneskelig DNA-strukturmodell
En base er et derivat av purin og pyrimidin og er en komponent av nukleinsyrer, nukleosider og nukleotider. Hovedbasene for DNA og RNA er noe forskjellige. Den viktige forskjellen er at tymin er den viktigste pyrimidinbasen i DNA, som er svært uvanlig i RNA. Omvendt er uracil den viktigste pyrimidinen i RNA, men den er sjelden i DNA.
I tillegg til hovedbasene er det også svært få sjeldne baser i nukleinsyrer. Strukturen til sjeldne baser er varierende, for det meste metylderivater av hovedbaser. tRNA inneholder ofte flere sjeldne baser, og noen tRNA har en base på 10 %. Purin- og pyrimidinbaser er nesten flate molekyler, relativt uløselige i vann: de har sterk absorpsjon i det ultrafiolette området på ca. 260 nm.
Mål: hva er den tredimensjonale strukturen til 1. DNA?
2. hva er de grunnleggende enhetene i DNA?
3. Hva er prinsippene for baseparing?
Eksperimentrapport:
Regel 1: i et dobbeltstrenget DNA-molekyl, A=T og G=C. Nemlig A+G=T+C eller A+C=T+G.
5 baser
5 baser
Det vil si at det totale antallet purinbaser er lik det totale antallet pyrimidinbaser, og hver utgjør 50 % av det totale antallet baser.
Regel 2: I et dobbeltstrenget DNA-molekyl er forholdet mellom summen av to komplementære parrede baser lik forholdet i hver enkeltstreng av DNA-molekylet. (A1+A2+T1+T2) / (G1+G2+C1+C2) = (A1+T1) / (G1+C1) = (A2+T2) / (G2+C2).
Regel 3: I en DNA-streng er forholdet mellom summen av to ikke-komplementære baser lik det gjensidige forholdet i den andre komplementære strengen, det vil si at forholdet i en DNA-streng er lik det gjensidige av forholdet i sin komplementære del. (A1+G1)/(T1+C1) = (T2+C2)/(A2+G2).
Regel 4: I et dobbeltstrenget DNA-molekyl er forholdet mellom de to komplementære basene til den totale basen lik forholdet mellom hver enkeltstreng og basen og lik forholdet mellom dette forholdet i det transkriberte mRNA. Det vil si dobbeltstreng (A+T)% eller (G+C)% = valgfri enkeltstreng (A+T)% eller (G+C)%=mRNA i (A+U)% eller (G+C) %.
Regel 5: forholdet mellom (AT) / (GC) av summen av komplementære par av baser i DNA-molekyler fra forskjellige organismer er forskjellig, noe som representerer spesifikiteten til DNA-molekyler i hver organisme.